Høstens poeter – Ild

Det er litt som en tur, men du slår den med et grep, som en pisk, og vi synker, det er ikke kult å være kul, selv om du kanskje synes det er et prisverdig verktøy for selvevaluering, ego-dyrking, n’ Jeg himler med øynene som steiner for løgnene, handler det egentlig om størrelsen eller bare en enkel skrustikke…

Å, og det gjør nyhetene
Å, for den synger blues

Jeg kjenner ilden flamme opp inni meg
Høyere så jeg kan se
N’ ønsker å overleve denne kampen til tross for
Løgner og travesti
Å brann

Trodde du at jeg skulle blunke, at jeg ville gå og ta blekket til din kontroll, at jeg ville selge sjelen min, og ringer det noen bjeller som det selger at vi lever av skjell i en hagle, hvis vi ikke kunne skyte, måtte vi løpe, og til slutt hjernefantasien, bedre gener og maskiner som ser ut som
vi er tenåringer, som snapshot-scener i filler…

Å, og de vi velger
Å, heksejakt-tommer

Jeg kjenner brannen…

Se der er det i nyhetene igjen, ja
Der går det og synger blues igjen

Brannbluss tennes inni meg…

Fire, returner min glede fordi jeg er det
Sliten, lei av meg
Inspirer de trette øynene til å se
Ire og ironi
Å brann