Hvordan finner vi ut om et nettsted (nettside) ønsker å stjele bankkortdataene våre eller er det pålitelig? Betal trygt!

Am vazut recent foarte multe stiri cu oameni care s-au trezit fara bani in conturile bancare dupa ce si-au introdus datele de card bancar pe diverse magazine online, platforme de postari anunturi pentru vanzari si pe alte site-uri web.
In afara de persoanele rau intentionate care practica aceste tehnici de furt online (phishing-svindel), este foarte greu sa gasim un vinovat. Am spune ca de vina este cel care furnizeaza datele sensibile unor surse (adrese web) pe care nu le-a verificat inainte si ca a fost prea naiv. In realitate, majoritatea persoanelor fraudate online sunt de varsta a doua sau chiar trecute, care in anii de invatare si de descoperire a lucrurilor noi, internetul nici nu exista sau era limitat la o conexiune dial-up pentru un chat. Nici vorba in anii ’70 – ’80 de plati online. In multe tari, si in anii ’90 platile online era o necunoscuta. Asa se face ca in continuare gasim cozi imense la plata impozitelor pentru locuinte, masini si terenuri, cozi interminabile la schimbarea unor abonamente pentru furnizarea de energie electrica og gaze, cozi la sucursalele altor servicii care ofera si alternative online.
Cu un bagaj minim de cunostinte putem efectua plati online si siguranta si salva timpul petrecut la cozile de la ghisee.

Cum putem evita sa introducem datele cardului bancar pe un site fals?

Inainte de a ne putea proteja de un pericol, trebuie sa-i cunoastem caracteristicile prin care-l putem identifica. Hvis vi ser en brann på vei, vet vi at det å komme nær brannen vil føre til brannskader, og fremrykningen på den veien kan først gjøres etter at brannen er slukket. Jeg vet ikke om jeg har valgt det beste eksemplet, men det bør gjøres på samme måte på nett for å beskytte oss mot farene som øker.

Den vanligste metoden for svindel på nettet er gjennom kloning av nettsiden til en tjenesteleverandør. Fra nettsidene til mobiltelefonoperatørene til nettsidene til banker eller offentlige institusjoner ble de klonet og sendt til brukere gjennom ulike kommunikasjonskanaler med det klare mål å stjele personopplysninger eller informasjon om bankkontoer. Hvis du mottar en lenke (adresse til en nettside) på Messenger, WhatsApp, SMS eller e-post, der du blir bedt om for å klikke og angi personlige data, sjekk veldig godt hvis adressen du kommer til er den riktige, pålitelig. Mesteparten av tiden kommer lenkene på Bud, WhatsApp og SMS de tilhører noen sider beregnet på svindel på nettet. Foarte putini furnoziri de servicii trimit clientilor link-uri de plata prin e-mail, iar daca sunteti abonatul unui astfel de serviciu, este bine sa verificati cu mare atentie pe ce adresa web ati ajuns, inainte de a introduce datele cardului pentru plata unei facturi.

Un utilizator de internet cu un bagaj mediu de cunostine online, de cele mai multe ori si-ar da seama imediat daca este vorba de o tentativa de frauda sau nu. In primul rand, o pagina web clonata trebuie sa fie gazduita pe o adresa web (nume de domeniu). Chiar daca infractorii pot face o pagina web identica cu cea a unui furnizor de servicii sau a unei banci, nu pot folosi si numele de domeniu legitim al furnizorului respectiv.

Sa luam scenariul abonatilor Orange Romania, care doresc sa betale en faktura på nett. Det er ikke et tilfeldig eksempel. Jeg har sett mange lenker til phishing-sider med Orange-logoen.
Orange-abonnenter har muligheten til å betale regningene online via nettsiden, fra kontoen Min appelsin, eller fra mobilapplikasjonen (den sikreste løsningen).
Når du velger å betale online, må nettadressen du kommer til og oppgir dine personlige data inneholde “orange.ro” før slutten av nettdomenet. Forsiktig! Før oppsigelse av nettdomenet. betydning en riktig adresse kan ha formen: orange.ro/min konto, subdmenneskeheten. noe.orange.ro, SS0.orange.ro/wp/oro?jspname=login.etc.Klikk på bildet under, hvor du har et eksempel:

Deretter to eksempler med nettadresser som ikke tilhører Orange Romania og som kan være vert for nettsider beregnet på svindel på nettet: “orange.ro.concurs.net/bill/online” og “plateste-in-siguranta.net/orange.ro/factura-ta“.
Selv om begge nettsidene ser identiske ut med de originale og nettadresselenkene (URL) de inneholder “orange.ro”, de er ikke vert på orange.ro. I det første eksemplet, “orange.ro” den er sammensatt av to underdomener relatert til domenet “concurs.net”, og i den andre, “orange.ro” det er en del av utvidelsen av nettadressen, uten å ha noen forbindelse med basisdomenet.

En bruker uten nettopplevelse kan lett bli villedet hvis han ikke kjenner til disse enkle sikkerhetselementene.

Et mer komplisert aspekt å forklare for en nybegynner er omdirigering til nettsiden til den elektroniske betalingsbehandleren. Multi furnizori de servicii folosesc terte companii pentru procesarea platilor online. Aici includem si magazinele online care accepta plata cu cardul.
Ce inseamna acest lucru? Pai… in momentul in care un magazin online sau un furnizor de servicii doreste sa ofere clientilor posibilitatea de a plati cu cardul, de cele mai multe ori compania care detine acel magazin nu are autoritatea si infrastructura necesara de a solicita clientilor datele de card. Magazinul va incheia un contract cu un procesator de plati online, care va avea obligatia sa verifice daca adresa web a magazinului online si compania detinatoare respecta standarde de siguranta, transparenta si bune practici pentru platile online cu card bancar. Asigurati-va ca la plata online cu cardul sunteti redirectionat catre paginile web reale ale procesatorilor. De cele mai multe ori, in Romania, acestea sunt payu.ro si euplatesc.ro.